29. apr. 2011

Dette er første dagen i resten av mitt liv

Aldri før har jeg vært så nære han, men likevel så uendelig langt vekk.



En liten oppdatering. Ringene er lagt på hyllen og jeg skal flytte ut med barna. Jeg klarer ikke finne ord som forklarer hva jeg føler. Det er uendelig trist. Det er en fysisk smerte inni meg jeg aldri tidligere har vært borti. Det er en blanding av forståelse, sorg og sinne. Jeg er ikke sint på han, han er på ærlig med seg selv og med meg. Og han gjør ingenting galt! Men jeg er sint på at det ikke er noe jeg kan gjøre. Jeg må bare se på at jeg mister han. Det har ikke vært noen konflikter, vi er langt i fra uvenner og vi snakker fortsatt fantastisk sammen. Men det føltes ikke rikig for han å dele livet sitt med meg. Det må jeg respektere. Fryktelig vondt, men ærlig sagt.

En dag vil jeg nok klare å våkne, tenke at dette er den første dagen i resten av mitt liv og til slutt se en mening med dette også. For det er helt sikkert en mening, selvom den er fryktelig langt vekk akkurat nå. Vi skal klare å være gode venner, men jeg trenger tid. Mye tid. Vil ikke skrive så mye, for å ikke gjøre det vanskeligere for noen av oss. Har sikkert skrevet for mye allerede. Men en oppdatering her måtte til. Så nå er ringene lagt på hyllen...



"Så tar du i døra, en sval liten trekk
Og jeg puster deg inn, og jeg puster deg vekk..."
- Kjersti Aune

4 kommentarer:

  1. Blir rørt av måten du skriver på. Utrolig trist når sånne ting skjer. Håper alt ordner seg for dere! Du virker som en sterk jente så dette klarer du! Stå på!

    SvarSlett
  2. Sterk å lese dette. I mars endte mitt forhold med han jeg trodde jeg skulle dele resten av livet med.. Kjenner meg igjen i mye av det du skriver.. Og noe av det setter ord på mine tanker og følelser som jeg til nå ikke har klart å sette ord på...

    Kanskje er det en mening med bruddet, men det er ikke så lett å se når man står midt oppi det... Stå på! Du vil klare det :)

    SvarSlett
  3. Huff da. Ikke morro når slike ting skjer :(

    Håper du kommer deg opp på bena igjen og koser deg masse med de to fantastiske barna dine :)

    SvarSlett